Valg av behandling avhenger av sykdommens utbredelse (stadium) og hCG nivå. Risiko for spredning vurderes i henhold til FIGO stadium og WHO risikoscore.
Behandling av mola og koriokarsinom
- Livmorhulen tømmes helt og alt materiale sendes til histologisk undersøkelse.
- Måling av hCG i blod måles og følges hver annen uke i 8 uker. Ved normal hCG (mindre enn 1 IE/L) etter 8 uker kontrolleres hCG månedlig i 6 måneder. Ved forhøyet hCG etter 8 uker følges hCG hver annen uke ved fortsatt fall til normalisering, deretter månedlig kontroll.
- Gjentatt tømming av livmorhulen bør ikke foretas hvis livmorhulen primært har vært tømt fullstendig.
- Prevensjon oftest i form av p-piller anbefales i minimum 6 måneder, deretter kan kvinnen bli gravid.
Oslo universitetssykehus HF, Radiumhospitalet kontaktes ved:
- stigende hCG i blod etter etter tømming av livmorhulen. Kontrollprøve bør tas etter 1 uke.
- jevnt forhøyet hCG i blod i mer enn 4 uker (hCG-platå)
- koriokarsinom eller placenta-site-trofoblast tumor
- påvisning av spredning
Avgjørende faktorer for valg av cellegift:
- Forløp av hCG verdier i blod over tid
- Koriokarsinom, placenta-site tumor og sykdom med spredning
- WHO risikoscore og stadieinndeling etter FIGO
Analyser av celle- og vevsprøver
Celle- og vevsprøver sendes til cytologisk/histologisk analyse. Analysene kan være avgjørende for hvilken behandling pasienten får.
Godartete tilstander
Komplett hydatidiform mola – en falsk graviditet hvor et befruktet egg uten riktig mengde DNA fester seg i morkake og vokser. Den har blitt befruktet av to sædceller, men har ingen DNA fra eggcellen og kan derfor ikke utvikles til et foster eller hinnesekk. Placenta er helt forandret av store utvekster og
hyperplastiske trofoblastceller, som kan danne store blærer.
Partiell hydatidiform mola – oftest med tre kromosomsett (to er normalt); hvor to kromosomsett er fra sædceller og ett fra eggcellen. Ved partiell mola finnes et foster som vanligvis har misdannelser og som oftest dør tidlig i graviditeten. Forandringene i morkaken er begrenset til området cellene festet seg, og utbredelsen er mindre uttalt enn ved komplett mola.
 |
| Ploidi-analyse: Triploid DNA-fordeling (tre sett kromosomer) |
Mikroskopisk kan det være vanskelig å skille komplett og partiell mola. Ved komplett mola sees utvekster med hevelser, og sentrale hulrom og vekst av trofoblastceller på morkakens overflate. Partiell mola viser ofte morkakeoverflate med celler som absorberer for mye vann og blir "oppblåste". Også her ses trofoblastceller som vokser og danner svulster. I tillegg kan morkakens overflate likne et bølgelandskap med groper og utposninger der den vanligvis er jevnt. Noen ganger sees fosterdeler. Metoder som
immunhistokjemi og
DNA-ploidi kan brukes i diagnostikken. Ved partiell mola sees en
triploid DNA-fordeling.
Mola er trofoblastvekst som fører til forhøyde nivåer av hCG i blod. Mola oppfattes som et forstadie til kreft. Cirka 2–5 % av partielle og 8–15 % av komplette mola utvikler seg til invasiv mola, vedvarende trofoblastsykdom eller choriokarsinom.
Vedvarende trofoblastsykdom – etter fjerning av en mola hydatidosa vil hCG vanligvis gå tilbake til normale verdier. I noen tilfeller kommer det til en platå i verdiene eller enda en økning. Dette er tegn på gjenværende aktivt trofoblastvev. I disse tilfellene behøves videre behandling.
Ondartete sykdommer
Invasiv mola – molavevet vokser inn i livmormuskulaturen og kan medføre hull i livmorveggen og blødning i mageregionen. Det kan forekomme spredning, enten i nærliggende organ eller fjernt.
Choriokarsinom – svulst i morkakens overflate kan oppstå under eller etter alle former for graviditet (fødsel, abort, graviditet utenfor livmor, komplett mola samt partiell mola). Skiller seg fra invasiv mola ved å mangle choriontotter. Svulsten har vekst av to typer trofoblastceller: Syncytiotrofoblaster, som består av mange trofoblastceller som "smelter" sammen uten tydelige grenser mellom. Cytotrofoblaster, som er lik de i trofoblastens innerste lag. Disse to typene vokser i et bifasisk vekstmønster ved svulstdannelse. Det sees også ofte blødning og store områder med døde celler ved denne typen svulst, som vokser raskt og spres tidlig.
Placenta-site-trofoblasttumor – en meget sjelden tilstand som oppstår der hvor trofoblasten implanteres i morkaken (placenta). Det er særlig cytotrofoblastcellene som utvikler seg ondartet, og i mindre grad syncytiotrofoblastene. Derfor er hCG ofte lav.
Epitelioid trofoblasttumor – antas å utgå fra spesialiserte trofoblastceller på implantasjonsstedet og fra det glatte området av fosterhinnen i likhet med Placenta-site-trofoblasttumor.
 |
 |
| Choriokarsinom på cellenivå |
Placenta-sitetumor på cellenivå. |